Har du noen gang lagt merke til at veldig mange av hundene som legges ut på finn veldig ofte er hannhunder mellom 12 og 18 måneder? Og akkurat nå skjønner eg det veldig godt =P De siste månedene har Tahlly oppholdt seg på en helt annen planet enn den eg er på. Gå pent i bånd har vi ikke lært. Kontakt kan vi ikke. Konsentrasjonen virker bare i noen sekunder av gangen. Og man skal helst brøle på alt man ser, om det så er unger på akebrett, gateskilt eller naboens postkasse. Og ikke minst være skyggeredd i mørket.
Det er ikke mye lystbetont å hverken gå tur eller å trene for tiden, det ender som oftest alltid med mye kjefting og irritasjon, og lite kos og moro. Så krysser fingrene for at det snur. Snart. Veldig snart! For dette hormontrollet som er i hus her nå tærer veldig på tålmodigheten min.
Men, det er så klart lyspunkter også. Det tok meg bare noen få korte økter å få hel øvelse på hopp over hinder (klasse 1). Han har lært seg utgangsstilling i løpet av de siste månedene, og tilbyr det veldig ofte. Innkallingen er knallbra, og har vert det hele tiden. Tahlly kan være løs rundt meg uten å løpe bort til andre hunder, både på tur og trening. Og han er veldig søt når han sniker seg oppi senga mi tidlig om morgenen, for litt kos. Så får det bare være at han ploger i lineføring, biter meg i knokene når godbitene kommer for sent, og ellers oppholder seg på en annen planet.
Det går over.
En gang.
Snart?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar