Rasebytte - en liten forklaring =)

Regner med det etterhvert er en del nysgjerrige hoder rundt omkring, som kanskje lurer på hvorfor det nå blir rasebytte med ny valp i hus. Dermed prøver eg å knote ned noen ord her nå. Dette blir garantert rotete, men kanskje det kan gi ett lite innblikk i hva eg tenker =)

Først av alt; hvorfor ble det eurasier?
Det er en utrolig vakker hund, med (i teorien) ett velbalansert og rolig oppførsel. Den har passe størrelse, lite pelsstell, og kan brukes litt, dersom en ønsker selv, og treffer på riktig individ. På den tida rasevalget ble tatt, var interessen for hundetrening heller laber, og ønsket om en "familiehund" var større enn ønsket om en brukshund. Likevel ble det valgt en aktiv valp, for å kunne trene om lysten skulle ta seg opp igjen. Det kan eg definitivt, men bruken begrenses veldig av typen hund.

Hvorfor det ikke blir eurasier igjen - akkurat nå?
Rasen er basert på veldig få individer, og dermed er "alle" hunder i slekt på en eller anna måte. Det betyr at sykdommer/tilstander som har lagt i individene som ble brukt som avlsbase, følger alle linjer. Synes stadig oftere eg hører om hunder med patella, med HD, og AA. I tillegg begynner det å bli mer av stoffskifteproblemer. Eg er oppvokst med berner, som har omtrent samme avlsbasen, da rasen ble reddet, og ser dessverre store likhetstrekk mellom berner og eurasier.

Ønsket om å jobbe mer med hund har også kommet tilbake, i form av å trene LP. Ailo har jo fått "gjennomgå" en del der, og synes det er gøy - til en viss grad. Vi kommer oss aldri forbi klasse 1. Savner også å ha en hund som er naturlig førerorientert, og som ikkje må jobbes til å bli det. Ailo har endelig fått en grei radius på tur løs, men det har tatt tre år å komme dit.

Hvorfor langhårsbelger?
Nå når ny hund skulle vurderes, ble det fort rimelig klart at det måtte bli en gruppe 1 hund. Var innom tanken på retriever også, men på grunn av at det i utgangspunktet er jakthunder, ble det slått vekk. Andre raser har også vert med i vurderingsprosessen, blant annet korthårs collie, pyrre med korthåret hode, bearded collie og schäfer. Siden eg ikkje klarte å bestemme meg for noe, la eg ut en rasetråd på ett hundeforum for halvtannet år siden. Der mente "alle" at langhårsbelger var tingen for meg. Men disse langnesa, overernergiske sakene kunne da ikkje være noe for meg?

Året som fulgte har gått med på å støvsuge nettet for informasjon om belgere. Lest mange blogger, hjemmesider, og hilst på flere individer. Til slutt ble da avgjørelsen tatt, og i november kontaktet eg Ada hos Kennel Vikholmen, og fikk stå på valpeliste der.

Inntrykket eg sitter igjen med av rasen, er at det er hunder som utmerket godt tåler å kun være familiehunder (med litt hjernetrim), men som også er førerorienterte nok, og arbeidsvillige nok, til at det ikkje blir ett "slit" å skulle trene for eksempel konkurranserettet LP. At det kan gå litt fort mellom ørene på belgerene ser eg som ett pluss, og ikkje som ett minus. Blir det like kontrollerbart som på schäferblandingen eg hadde, går vi morsomme tider i møte =) Kombinasjonen eg har valgt å stå på liste etter, gjør også at eg tro dette kan bli en morsom hund å få i hus.

Det kan godt hende at det blir eurasier igjen i fremtiden, når en igjen står fremfor ett veiskille. Og det skillet kommer nok dessverre fortere enn en skulle ønske. Først og fremst gjelder det å finne ut hvordan eg trives med to hunder i hus, på tur, og på trening. Kan godt hende eg til slutt bestemmer meg igjen for at det holder med en hund av gangen. 

Så til slutt :blomst: til deg som har orket å lese dette lange blogginnlegget, og så håper eg på at eg ikkje stappa hele hodet inn i vepsebolet med denne bloggen =)