Det store huggorm-året

Foto fra arkivet

Enten har eg utviklet en magisk tiltrekningskraft på huggorm, eller så er det rett og slett altfor mange av de i år... Normalt sett treffer vi på ca en i året, men bare på noen få måneder har vi snublet over fem stykker. Og så mye går vi ikke i marka... Bare ren og skjær flaks har gjort at ingen av oss har blitt tygget på enda =/

Siste møtet var i dag, kreket lå og solte seg på en stein. Dessverre var den ganske grå i fargen, så dermed såg eg den ikke før eg hørte hvesinga. Da var det bare å grabbe bikkjer, og nappe de unna så godt det gikk. Ormen hogg etter Tahlly, men bommet heldigvis akkurat på en fremfot. Chili, dum som hun er, syntes det var en fryktelig god idé å prøve å stikke nesa borti dette dyret, for å sjekke ut hva det var. Hun fikk seg en klar beskjed om å holde nesa langt unna... Likevel ble vi stående en stund, til eg var sikker på at alt var i orden, og at T ikke hovnet opp. Da var det bare å ta strake vegen hjem igjen. Begge to ble kommandert bak meg, og fikk fint finne seg i å holde seg der til vi var nede på asfalten igjen.

Blir nok en stund til vi beveger oss vekk fra asfalten igjen, det bør vel helst ha vert en frostnatt eller tre først *sukk* Og vinteren? Den bør helst bli iskald og lang, slik at flest mulig av disse krekene kreperer underveis.