Den siste uka har Ailo vert en smule "utafor" Han har vert litt treg, sovet mye og det har vert "noe" med han uten at eg helt klarer å sette ord på det. På tur i går kveld fikk eg i grunnen svar på hva det var...
Vi ventet til det ble litt mer levelig temperatur ute, og gikk ut i ni-tiden. Tok fatt på runden til Vindenes, som går halvt på asfalt, og halt i skogen. En tur på ca 6 km. Store deler av veien gikk han bare å daffa bak meg. Tenkte i grunnen det var varmen som gjorde det. Helt greit for min del, da fikk eg jobbet mye med å få Tahlly til å gå noenlunde greit i bånd. Han har blitt litt av en trekkhest i det siste. Til og med i skogen/marka valgte Ailo å gå bak meg, og det er i grunnen ganske unormalt. Han kan kommandoen gå bak, men er kjapp å gå foran igjen så snart som han har mulighet. Men, men, fikk igjen jobba mye med Tahlly og båndtrening.
Mot slutten av turen kommer vi inn på ett idrettsanlegg, og en kunstgressbane. Siden Tahlly har en vannvittig energi for tiden, og hadde vert ganske flink i bånd, fikk han løpe fra seg der. Da skulle du ha sett gutten som våkna (Ailo altså). Plutselig tulla han rundt og inviterte til lek med Tahlly. Han var plutselig sitt gamle jeg =) På grunn av underlaget på banen tipper eg nå at Metacam ikkje har virkning på Ailo lenger. Han har også vert en smule myk i avføringen den siste uka, men eg har trodd varmen har påvirket han. Ailo er normalt ikkje spesielt glad i temperaturer over 18grader. Antar metacamen har begynt å slå på magen til Ailo, det er jo rimelig sterke saker =/
Så nå blir det nok en tur til veterinæren. Vi får se om det bare blir bytte av smertestillende, eller om han bør røntges på nytt igjen. Dessverre tror eg at vi nå ser begynnelsen på slutten, og at Ailo ikkje har så lenge igjen, før verden er altfor vond. Det er nå ca 1,5år siden første gang HD-spøkelset begynte å vise seg...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar